Vedtak fra årsmøte i Telemark Arbeiderparti 2017
Flytte ut statlige arbeidsplasser
Forslag: Et flertall av industribedrifter som har høy eksport ligger i distriktene. Det er her verdiene skapes. Samtidig forsvinner arbeidskraften til storbyene. Staten må kompensere med å flytte ut statsbedrifter o.l. Den høye andelen som jobber i offentlig sektor må flyttes til mindre kommuner og byer for å stoppe megatrenden med tilflytting av unge til byene med utarming av distriktene som resultat.
Begrunnelse: Det er på tide at folk som investerer i næringsarbeidsplasser blir tilgodesett over skatteseddelen til fordel for folk som investerer i eiendom. Slik det nå er, lønner det seg å investere i eiendom i storbyene i stedet for å støtte f.eks. gründere i distriktene. Oslo må bygge ut to klasserom i uka pga tilstrømmingen av innflyttere. Denne megatrenden må snus. De av nasjonens ressurser som kan utnyttes i det grønne skiftet ligger også i distriktene. Det er her snakk arbeidsplasser innenfor energi, kraft, skog, fiske og oppdrett, kortreist matproduksjon og mineraler og bergverk. Rattsø-utvalget hevder at det er viktig å bygge opp flere sterke byer og regionsentra enn de 3 – 4 større byene vi har i dag. Å legge flere offentlige arbeidsplasser til naturlige vekstsentre i distriktene samtidig som man bygger ut en god og effektiv infrastruktur bygd på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, er det som må til for å få til en bedre fordeling av arbeidsplasser og bosetting i Telemark og i Norge.
Fraktutjevning på drivstoffpriser Det innføres en ordning med fraktutjevning på drivstoffpriser
Begrunnelse: Det er store forskjeller på drivstoffprisene avhengig av om en kjøper drivstoff i byen eller på landet. I sentrale strøk kan en få drivstoff for flere kroner lavere pris enn ute i distriktene. Egentlig burde det vært motsatt. Folk som bor i distriktene er mye mer av avhengig av egne motoriserte fremkomstmiddel enn folk som bor i sentrale eller bynære strøk. I bynære strøk er det bedre utbygde kollektivtilbud og folk har et reelt alternativ til bruk av egen bil. På den bakgrunn bør det innføres et fraktutjevningstilskudd som gir bensinstasjoner i distrikts-Norge lavere innkjøpspris. En slik ordning kan gjennomføres på flere måter. Det kan være en ren fraktutjevning som gir lik eller lavere innkjøpspris til bensinstasjonsdrivere i distriktene sammenlignet med sentrale strøk. Eller det kan være fraktutjevning etter et reisefordelingsprinsipp hvor det betales en innkjøpspris høyere enn veiledende pris i sentrale områder mot at det betales en lavere pris i distriktene
NEI til konkurranseutsetting av Sørlandsbanen Det er ei avsporing når regjeringa Solberg vil konkurranseutsette jernbanestrekningane i Noreg. Togpassasjerane skal sleppe erfaringane frå konkurranseutsetting som t.d. i England. Billettprisane der har auka med 27 % sidan 2010, og britiske togpendlarar betaler no seks gonger meir for billettane enn dei gjer i samanliknbare storbyar andre stader i Europa. Erfaringar frå konkurranseutsetting av offentlege tenester viser også at det er dårlegare lønsog arbeidsvilkår for dei tilsette som er «konkurransefortrinnet» til dei private aktørane. Resultatet er utan unnatak dårlegare lønsvilkår, forverra arbeidstidsvilkår og dårlegare pensjonsrettar for dei tilsette. Jernbanen er ein heilt grunnleggande viktig infrastruktur for samfunnstrygging og vernebuing i Noreg, og skal ikkje utsettast for ideologisk motivert konkurranseutsetting frå regjeringa Solberg og støttepartiet Venstre. NSB hadde i 2015 eit overskot på 2,8 milliardar kroner. Inntektene bør brukast til å styrke togtilbodet i Noreg gjennom å samle togdrift og infrastruktur i eitt selskap, til beste for passasjerar og godsdrift. Land som har lukkast i å utvikle jernbanane sine, har gjort nettopp dette. Derfor seier Nome Arbeiderparti nei til konkurranseutsetting av Sørlandsbanen og dei andre jernbanestrekningane her i landet.
Behov for kartlegging av mineralressurser på Fensfeltet i Nome Tilgang på mineralressurser er en økende utfordring for industri globalt, og spesielt for industrien, arbeidsplasser og økonomi i den vestlige verden. – REE brukes i elbiler, i hybridbiler, mobiltelefoner, vindmøller og en rekke andre produkter. Det er ikke mulig å gjennomføre det grønne skiftet uten grønne metaller. Fensfeltet i Nome har sannsynligvis forekomster av kritiske mineralressurser som kan bli økonomisk drivverdige i framtida, og er så langt det største området med sjeldne jordarter i Europa, trolig det største i den vestlige verden. Pr i dag utføres det undersøkelser i området, betalt av kommune og fylke. Det er behov for mer krevende og kostbare undersøkelser, bl a dypere borehull enn i dag. Undersøkelsene er av nasjonal interesse, og det må bevilges statlige midler til videre boringer og prøvetakinger.
Reversering av energiloven Telemark Arbeiderparti krever at Regjeringen reverserer vedtaket i ny energilov om at energiselskapene skal innføre funksjonelle skille mellom de ulike avdelingene i et energiselskap. Dette er et distriktsfiendtlig forslag som vil svekke de lokalt forankrede energiselskapene landet rundt. Norge må følge europeisk standard og kun ha krav om funksjonelt skille for selskaper med mer enn 100.000 kunder.
Begrunnelse: I dag er det om lag 145 nettselskap i Norge. Mange av disse er små energiselskap som en følge av lokalisering og kommunalt eierskap. Denne modellen har vist seg å være en suksessfaktor for bygging og drift av infrastruktur i hele landet – og ikke bare der folketettheten er størst. Den aktuelle bestemmelsen i den nylig vedtatte Energiloven innebærer blant annet et sterkt byråkratiserende og fordyrende forslag om å innføre såkalt funksjonelt skille (ledelsesmessig skille), som innebærer tette skott mellom nettselskapet og resten av konsernet. Dermed må selskapene ansette flere ledere og duplisere administrative oppgaver. Dette vil på kort sikt øke nettleien, særlig i distriktene. Med det nye vedtaket kan ansatte kun jobbe i ett av de nye datterselskapene, og utbygging av for eksempel fiber og strømnett kan ikke skje samtidig av de samme folkene. Det blir gjort i dag, noe som sikrer gode fagmiljø, bruk av kompetanse på tvers av avdelingene, mer kompetanse i hvert enkelt energiselskap og lavere pris for kundene.
Næring og miljø hånd i hånd
Forslag: Innføre petroleumsfrie soner som ivaretar særskilte områder i Lofoten, Vesterålen og Senja. I et belte på fem mil utenfor Lofoten skal det ikke være olje- og gass aktivitet. Sørlige delen av Lofoten skal bli nasjonalpark. Konsekvensutrede petroleumsaktivitet i Nordland 6. Utredningen skal avklare hvilke deler som kan åpnes for olje- og gassvirksomhet og hvilke deler som bør unntas. Avvente med områdene Nordland 7 og Troms 2. Områdene vil først kunne bli konsekvensutredet fra 2021, etter neste stortingsperiode.
Begrunnelse: Skien Arbeiderparti mener programkomiteen i Arbeiderpartiet har kommet frem til en omforent løsning knyttet til Lofoten/Vesterålen/Senja og anbefaler Telemark Arbeiderparti å støtte dette. Arbeiderpartiet har lange viktige næringstradisjoner på norsk sokkel, samtidig som vi har hatt fokus på miljøvennlig og teknologiske løsninger for å skåne norsk natur. Viktigheten av å innhente kunnskap om potensielle muligheter er fortsatt tilstede, samtidig som man skal være varsomme med sårbare kystområder.
Skien Arbeiderparti anbefaler Telemark Arbeiderpartis delegater til landsmøtet å støtte fremlagte forslag fra programkomiteen i tre punkt:
Kapitaliseringsrenta AP meiner at prinsippet om at dei distrikta som avstår sine naturressursar til storsamfunnet har krav på ein rettmessig del av den verdiskapinga desse ressursane gje grunnlag til. AP vil i endre kapitaliseringsrenta i tråd med retningslinjene for verdsetting av kraftskatteformål slik at berekna marknadsverdi for vasskraft gje eit rett uttrykk for den faktiske marknadsverdien. Renta må endrast til rundt 3% o frå dagens 4,5 %.
Grunngjeving: Redusera kraftprisar har generell stor positivitet for storsamfunnet, men gje stor inntektssvikt for kommunar som har store inngrep i naturen pga. kraftutbygging. 173 kommunar vil tape 380 millionar kr i 2017 i inntekter via eigedomsskatt på grunn av lågare marknadsverdi for kraftselskapa. Den blå-blå regjeringa har via finansministren ikkje fylgt opp Stortingsfleirtalets merknad 5. desember: «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg». Finansministeren har trenert saka og det betyr at ved ingen endring av kapitaliseringsrenta vil kommunane får eit ytterlegare skattebortfall i 2018.
Arbeiderpartiet vil øke innsatsen mot spillavhengighet. Spillavhengighet er et stort sosialt problem. Et forsiktig anslag tyder på at 40 000 mennesker er direkte rammet av spillavhengighet i Norge i dag. De siste årene har det, tross lovforbud, vært en massiv vekst i markedsføringen av pengespill fra utenlandske pengespillselskap i Norge. Norske banker og andre finansinstitusjoner har ikke lov til å formidle penger til utenlandske pengespillaktører. Målet med tiltaket er å ramme utenlandske spillselskap og redusere tilbudet av utenlandske pengespill i Norge. På tross av dette spilte 250 000 nordmenn hos utenlandske spillselskap i 2015. Så mye som hver tredje av disse kan være spillavhengige -”en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk”. Markedskrefter har aldri løst et sosialt problem. Sosiale problemer løses med politikk. Telemark Arbeiderparti vil:
Øke innsatsen mot spillavhengighet
Stramme inn reglementet for spillreklame for utenlandske selskaper
Studenter og tannhelse
Tannhelsetjenesteloven regulerer fylkeskommunens ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Loven gir enkelte grupper av befolkningen rett til et regelmessig og oppsøkende tilbud i den fylkeskommune der de bor eller midlertidig oppholder seg. Den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utføres enten av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen.
Grupper som omfattes av tannhelsetjenesteloven er:
Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år
Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie
Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere
Bare fire av ti studenter har vært hos tannlegen det siste året. Når behandlingen ikke lenger er gratis, går økonomi foran tannhelsen. Dette er problematisk. Det offentlige må ta et større ansvar for studentenes helsetilbud. Studenter har svært dårlig økonomi. Skillet som fremgår av nåværende Tannhelsetjenestelov mellom en 20-åring og de som er over 20, er både kunstig og har ikke rot i virkeligheten. Det er ingenting som tilsier at en student på 22 år har bedre råd enn en 20-åring. Hvem som skal betale og ikke for tannlegebehandling bør være basert på en reell idé om hvem som har råd til slike utgifter og ikke.
Telemark Arbeiderparti vil:
At studenter som mottar studiestøtte fra Lånekassen blir en del av gruppene som omfattes av tannhelsetjenesteloven og en del av det offentlige fylkeskommunale tilbudet, og skal finansieres delvis statlig.
Et barnevern til det beste for landets barn
Barnevernet i Norge har hatt en stor utvikling både i antall meldinger, utredninger og økonomi. Per nå er det i overkant av 53.000 barn som mottar hjelpetiltak fra norsk barnevern.
Et ideologisk drevet barnevern: Telemark Arbeiderparti mener barnevern er en slik oppgave som skal forvaltes og drives av det offentlige. Vi ønsker ikke å legge til rette for at velferdstjenester drives på en slik måte at man kan ut økonomisk utbytte. Ankemuligheter og adopsjon: Dagens barnevern legger til rette for at biologiske foreldre kan anke en omsorgsovertakelse hvert år, inntil barnet er 18 år. Dette er en åpenbar belastning for barnet og alle ressurser rundt han/hun.
Telemark Arbeiderparti mener Norge må innskrenke dette for barn plassert i fosterhjem der det er overhengende lite sannsynlighet for tilbakeføring, slik mange europeiske land har gjort. Stortinget har de siste årene vedtatt lovendringer som skal legge til rette for mer bruk av adopsjon i barnevernet. Dette er et godt tiltak for økt stabilitet for barna, og Telemark Arbeiderparti støtter denne utviklingen. Rekruttering av fosterhjem: Det er viktig å rekruttere tilstrekkelig og riktige fosterhjem. Dette har vært en utfordring i flere år, til tross for at det nå rekrutteres flere fosterhjem enn noen gang. Det er særlig vanskelig å finne fosterhjem til enkelte bestemte grupper, som ungdom, søsken, barn med funksjonsnedsettelser og barn med minoritetsbakgrunn. I tillegg er det slik at over 40 prosent av fosterbarna opplever en eller flere utilsiktede flyttinger innen ulike fosterhjem.
Telemark Arbeiderparti mener man må legge til rette for at fosterforeldre skal få støtte slik at de klarer oppdraget. Et mer enhetlig system for godtgjøring og forsterkningstiltak vil kunne bidra til mer forutsigbare rammer for fosterforeldre som har omsorg for søsken og barn med særlig behov. For å få tilstrekkelig, riktige og stabile fosterhjem og hindre at fosterhjem gir opp slik at barna må flytte, må vi se på alle rammebetingelsene til fosterforeldrene i sammenheng, både de faglige og de økonomiske. Å påta seg en oppgave for samfunnet, som fosterhjem, skal ikke være en oppgave som går i økonomisk negativ balanse, eller at pensjonsoppsparingen blir skadelidende. Bedre kartlegging før valg av tiltak, og bedre oppfølging av fosterforeldre, vil også virke positivt for å rekruttere. Det må sikres videreformidling av informasjon som barnevernet har, når familier endrer bostedskommune. Barnets beste må ivaretas over kommunegrensene.
E-elevtjenester Å ha det vanskelig psykisk har mange ringvirkninger i livet ellers. Forskning forteller oss at så mange som 1 av 2 vil utvikle en psykisk lidelse i løpet av livet. Og mange opplever å ha det vanskelig psykisk og fysisk i tenårene. Alt som skole, jobb og hverdagsliv blir tøft om man har det vondt inni seg. Å forsøke å bidra til å bedre statistikkene rundt psykisk helse er både positivt for samfunnet for øvrig og individet selv. Det er knapt med ressurser på helsestasjonene og skoletjenestene/elevtjenestene ved skolene. Et tiltak som krever lite kostnader, men har mange fordeler er derfor e-helsesøster, eller e-elevtjenester (rådgivere, helsesøster og andre ressurser i vgs.). Dette kan bli et viktig lavterskeltilbud for å nå ut til flere unge. En e-helsesøster/elevtjenester kan være aktuelt å tilby i egen regi i f.eks. fylke eller kommune. En slik tjeneste vil fungere som en helsesøster-, eller elevtjenestefunksjon, over internett. Dette er et tiltak som appellerer til ungdom som har et eller annet de lurer på. Tjenesten kan f.eks. inneholde: en ”ofte stilte spørsmål”-funksjon, oversikt over helsesøstre/rådgivere etc. ved skolene, booking av timer og tilgang på relevante artikler eller brosjyrer. Å snakke om følelser kan for mange bli lettere over internett ettersom man på et vis er beskyttet av skjermen. Dette vil treffe ungdommer der de bruker mye tid; internett. I tillegg vil det være lavterskel, og kan tenkes å frigjøre ressurser og effektivisere dersom det kan frigjøre dyrebar tid for helsesøstre, rådgivere etc. Telemark Arbeiderparti vil:
Utvikle en helsesøstertjeneste eller en elevtjenestefunksjon på nett.
Luftambulanse Begrunnelse: Telemark Ap ønsker at det skal etableres en base for luftambulanse i Telemark. Når de faglige vurderingene ligger til grunn, skal beslutningen forankres i representantskapet i Telemark Arbeiderparti.
Bredbånd til hele landet Ap vil sikre brei band dekning i heile Norge og sikre midlar til dette der kor slik utbygging ikkje er lønnsam. Eit minimum er at næringslivet får den kapasitet dei trenger for å konkurrere.
Grunngjeving: Eit vel utbygd brei bands nett over heile Norge er viktig for busetnad og næringsutvikling i heile landet DAB-dekning
AP vil sikre at DAB dekninga blir minst like god som dagens FM dekning.
Grunngjeving: Det er mykje som tydar på at mange bygder og grisgrendte strøk i dag får dårlegare dekning med nytt DAB nett enn tidlegare. Dette er ikkje ynskjeleg og heller ikkje forsvarleg om ein tenker beredskap.